Å bli voksen..

Puh, livet er så stressende og slitsomt nå, har ikke fått skrevet på en stund, beklager mine (få) lesere! Jeg har vært for opptatt med russefeiring, skolearbeid, turn, soving, lekser, skolearbeid, skolearbeid og alt mulig annet. Det er sykt.. Men russefeiringen var fantastisk, det kommer noen bilder og filmer etterhvert! Nå er det derimot slutt på moroa og alvoret begynner.. Eksamen står for tur.. og ikke bare en.

Man hører alltid at ungdomstiden skal være så vanskelig.. For å være ærlig så har jeg ikke vært enig i denne påstanden tidligere, har hatt en super ungdomstid! Det er når jeg ser frem mot "voksenlivet" at jeg ser inn i problemene.. Om man kan si det sånn.. Nå er det bare fåfåfå uker igjen av videregående. Videregående!! Nå er jeg voksen. Eller?

På 17. Mai så jeg på barnetoget(selv om jeg så vidt klarte å holde meg våken etter nattens festing), barnetoget med alle barna. De så så utrolig glade ut, uten noen bekymringer. Tenk å kunne leve i nuet slik de kan. Slippe å tenke på fremtiden, slippe å forholde seg til politikk og kildekritikk og alt annet. Kunne slippe å stresse. Små barn stresser sjelden. Kanskje vi voksne har noe å lære av barna? Eller kanskje det ikke fungerer å leve som et barn hele livet?

Jeg vet i alle fall at jeg gruer meg til å bli voksen, og gammel og kjedelig. Men har man noe valg? Universitetet venter, og sikkert mye gøy og spennende! Det er jo ikke som om livet ender etter videregående, det vet jeg, men alt blir vel veldig anderledes. Ja, kanskje det blir annerledes på en fin måte? Kanskje gruer jeg meg ikke så mye likevel. Vet ikke. Kanskje det er derfor de sier at tiden mellom barn og voksen er vanskelig? Fordi man ikke vet noen ting om hva som venter en, men en vet bare hva en har hatt. Det man ikke kan gå tilbake til.

Tror jeg vil savne videregående! Men tiden får man jo ikke stanset uansett, og det er jo noen små uker igjen. Tross alt.

Hva tenker dere om fremtiden?



"Å være barn en sommerdag var simpelthen å være slik vi alltid skulle vært!" - Finn Kalvik