Salatbollen

Foto: Hanna Sommerstad

En dag i Oslos gater og du har sett det meste. Alle mulige farger, former og størrelser er representert. Hele verden er representert. Slik er dagens storbyer blitt, en salatbolle med mange ulike grønnsaker og ingredienser blandet. På godt og vondt.
Enkelte grønnsaker passer ikke like godt sammen med andre grønnsaker, og noen grønnsaker har problemer med å bli en del av selve salaten, og noen legger seg helst på toppen eller bunnen av bollen. I Oslos salat er det en god del ingredienser som er havnet på bunnen og til og med utenfor bollen. De er glemt av de fleste og har det vanskelig.

Dette er et problem. Men ikke et problem som blir tatt på alvor. Det blir lagt til side for ”viktigere” saker. Men hva er egentlig viktigere enn at alle ingrediensene er på plass i en salat? De som har falt utenfor eller havnet på bunn er også en del av helheten og bør få hjelp med å komme seg opp og frem i bollen igjen. Uten dem er det noe som skjærer seg, og salaten er ikke like god som den kunne ha vært.

I Oslo som i salatbollen finner du alt mulig, noen har et spesielt ytre, mens andre har et overraskende indre. Det som er spennende er at det aldri er et menneske eller en bit som er lik som en annen. Dette gjør at ingen dag i Oslo er lik den forrige, i alle fall ikke om du tar en tur utenfor døren. Der venter alltid nye fjes, nye opplevelser. Akkurat som du vil erfare at alle salater har noe nytt og spennende ved seg.
En salat kan også være ganske vakker. Alle fargene, formene, størrelsene og variantene i en fantastisk mix. Slik er det i Oslo også, alle mulige farger, stiler, størrelser og former samlet i en og samme by.

Det som er bra er at det alltid finnes noen som liker de litt uvanlige og spesielle grønnsakene. De er alle en viktig del av salaten.

Under min paraply

Her om dagen så jeg en stor, mørk mann som gikk i Oslos gater. Det var en regnfull dag, og denne mannen hadde en helt spesiell paraply. Den var fargerik, (kanskje ikke så spesielt for paraplyer akkurat det), liten (joda, små paraplyer ser man jo stadig) og festet til capsen han hadde på hodet (amazing spør du meg!). Noe i nærheten av dette:

Hva synes du? Ønsker du deg en slik til jul?

Old people in the sunshine

Her om dagen satt jeg på trikken og tittet ut, som vanlig. Det var en vakker høstdag, kald, klar og flyt med solskinn.

Trikken kjørte forbi en liten plass som var belagt med brostein, og hvor en pen, liten benk sto under et stort eiketre i flotte høstfarger. På denne benken satt en eldre mann i frakken trukket godt opp i nakken. Han satt der og holdt armen godt rundt sin kjære. De bare satt der i solskinnet og tittet utover høsten i Oslo. De hadde antagelig ingeting annet fore. De hadde ingenting de måtte få gjort eller noe å rekke.

De satt der bare stille og holdt rundt hverandre. De trengte ikke si noe, bare nyte det å være sammen og å se på verden som hastet forbi. I mitt hode har de vært sammen lenge. Veldig lenge. De har opplevd både godt og vondt sammen, men kommet seg igjennom alt, fordi de har holdt sammen hele veien.

Mine tanker kom til at vi alle skal oppleve livets høst en gang. Hvor fint ville det ikke være å kunne dele sin høst med noen man elsker? Det ønsker jeg meg når jeg blir gammel. Å ha noen å dele en stille stund med på en benk, under et eiketre i høstfarger, med høstsola skinnende i ansiktet. Ingen sang beskriver dette synet bedre enn Big Bang's "Old people". Nyt den og nyt høsten.

Sølvmannen

Har dere sett de menneskene som sprayer seg med gull eller sølvfarge over hele kroppen? De som tjener penger ved å stå helt, helt stille og se ut som statuer? Ofte beveger de på seg innimellom og skremmer livet av en eller annen turist.

En dag jeg gikk i Oslo sentrum så jeg en mann som hadde sprayet seg helt sølvfarget. Han var tydelgvis ikke på jobb akkurat da, ettersom han gikk bortover gata. Han trillet på en stor koffert, sølvfarget. Plutselig begynte mobilen hans å ringe, han dro den opp fra lomma, og bare gjett hvilken farge den hadde.. Sølv! :D

Da jeg så dette kom jeg til å tenke på hvor bundet man kan bli til jobben sin. Slik er det med mange jobber. Man blir knytet til den og påvirker deg, kanskje uten at du vet det. Personlig har jeg bare hatt tre jobber, pluss noen smågreier da. For øyeblikket har jeg bare en jobb og føler egentlig ikke at den er så stor inflytelse på mine valg og min personlighet i hverdagen. Men kanskje min fremtidige jobb som atronaut vil det? :D

Har du en jobb du er glad i og som har hatt inflytelse på deg?

Forresten tror jeg at jeg er blitt forelsket <3

Mannen i gata

Nå som jeg ofte vandrer langs Oslos slår det meg at det finnes ufattelig mange ulike mennesker. Alle typer. Noen av dem legger jeg litt ekstra merke til.

So here's the new deal: jeg skal begynne å blogge om mannen i gata, som det så fint heter. Folk jeg ser og som jeg husker av en eller annen grunn, og tankene som kommer rundt dette. Jeg håper dette kan by på spennende innlegg som kan si noe om meg (og litt til) på en litt annerledes måte.

Det kommer sikkert innlegg utenom dette også, men det var bare en idè som poppet opp, kanskje blir det ikke like bra som jeg tror og da er det jo bare å kutte ut ;)



- Hva tror du?

Dessuten vil jeg prøve å krydre bloggen med litt egenshoota bilder fremover, siden jeg endelig har fått mitt kamera til byen. :D kan bli spennende.

blogs peps