Hverdagsblogger

Jeg hverdagsblogger for tiden på bloggen www.rathkes.blogg.no. Besøk den :)

Never going back

Av og til tar jeg meg selv i å tenke at jeg snart skal tilbake til videregående, at dette med studier på universitetet bare er noe midlertidig. En eller annen del av hjernen min tror fortsatt at den skal tilbake til de orange bordene i base 2, til pc-landskap og åpen løsning. Til tidlige morgener, sure vaskedamer, baseregler og Irenes proporsjonale størrelser, til engelsk og fransk og historiebøker.

Tilbake til lekser, til gymtøy, til pauser og prøver, Litago i kantina, gule vegger, røde doer, filosofiske fredager, prøver en ikke har øvd til. Tilbake til rektor, til Rage, til norsk, til Helge, til Berlin, til prosjekter, gruppearbeid og oppgaver, til aktivitetsdager og tekniske problemer.

Tilbake til je'm appelle, valgfag, Mediemøter, engasjement og idrettsfag. Til lab-forsøk, film i alle fag, fagdager, oppfølging, til OD-dager, til særemne, til nynorsk og Ibsen, Kjelland, Bjørnson og Lie. Til ekskusjoner og til studiedager, til tentamner og eksamensopprop, til volleyball og multiple choise. Til Gretes dikt og Mariannes musikk, til tallkarakter og midtveisvurdering, til skolevei, oppmøteplikt og anmerkninger.

Tilbake til 3st2, til gjenger og grupper. Til facebook og sperret nett, til IT-Glenn, SSP og "han med øya" i kantina, til Itslearning, til vannfylling og russ og grupperom og leveringsfrist, til ett steg foran og Frogn vgs.



Norskprosjekt i 1. klasse



Medieprosjekt i 3.klasse

Livets billettkontroll

Hvorfor er det sånn at den ene gangen du ikke har gjort leksene, er det du som blir utspurt? Hvorfor er det sånn at den dagen du får lønn, er postkassa full av regninger? Hvorfor er det sånn at den enedagen du har glemt å fornye billetten din, er det billettkontroll? Hvorfor er det sånn at akkurat den dagen du skal holde foredrag, svikter elektronikken?

Hvorfor er det sånn at dagen for eksamen er den dagen klokka ikke ringer, og du forsover deg? Hvorfor er det sånn at akkurat den dagen du slenger på deg joggebuksa og har en dårlig hårdag er dagen du tilfeldig treffer på en du vil være fin for? Hvorfor er det alltid sånn? At det du minst venter akkurat den dagen, skjer?

Kanskje er det livets egen billettkontroll. Slik at du ikke kan snike deg unna livets harde realiteter.

Julie.