Never going back

Av og til tar jeg meg selv i å tenke at jeg snart skal tilbake til videregående, at dette med studier på universitetet bare er noe midlertidig. En eller annen del av hjernen min tror fortsatt at den skal tilbake til de orange bordene i base 2, til pc-landskap og åpen løsning. Til tidlige morgener, sure vaskedamer, baseregler og Irenes proporsjonale størrelser, til engelsk og fransk og historiebøker.

Tilbake til lekser, til gymtøy, til pauser og prøver, Litago i kantina, gule vegger, røde doer, filosofiske fredager, prøver en ikke har øvd til. Tilbake til rektor, til Rage, til norsk, til Helge, til Berlin, til prosjekter, gruppearbeid og oppgaver, til aktivitetsdager og tekniske problemer.

Tilbake til je'm appelle, valgfag, Mediemøter, engasjement og idrettsfag. Til lab-forsøk, film i alle fag, fagdager, oppfølging, til OD-dager, til særemne, til nynorsk og Ibsen, Kjelland, Bjørnson og Lie. Til ekskusjoner og til studiedager, til tentamner og eksamensopprop, til volleyball og multiple choise. Til Gretes dikt og Mariannes musikk, til tallkarakter og midtveisvurdering, til skolevei, oppmøteplikt og anmerkninger.

Tilbake til 3st2, til gjenger og grupper. Til facebook og sperret nett, til IT-Glenn, SSP og "han med øya" i kantina, til Itslearning, til vannfylling og russ og grupperom og leveringsfrist, til ett steg foran og Frogn vgs.



Norskprosjekt i 1. klasse



Medieprosjekt i 3.klasse