Egosapiens?

Hvor egoistisk kan man bli? I vår tid vil jeg si at utbredelsen av egoisme er svært (og nokså urovekkende) stor. Da tenker jeg både på personnivå, men også på store kulturer av mennesker, spesielt her i den vestlige verden. Det er nesten litt rart at vi ønsker å sitte på alle godene selv, når det finnes så mange å dele dem med.

Ikke bare er vi egoistiske overfor andre mennesker i andre verdensdeler og kulturer som godt kunne trengt en hjelpende hånd fra det velstående Europa og USA, vi er også selvelskende og tenker på vårt eget beste.

Vi tenker ikke på kommende generasjoner, vi kjører fly, bil og båt så mye vi kan, rett og slett for å sørge for mest mulig utslipp av Co2, slik at verden blir noe helt annet for våre barnebarn. Er ikke det litt sykt da? Vi forbruker som om verden skulle gå under i morgen, og det gjør den kanskje om vi ikke endrer holdning!

Vi stapper dyr i små bur og frakter dem verden over, slik at vi skal få MYE mat på bordet. Eller vi gjør dem til spisemaskiner, som mest sannsynlig har et liv ingen av oss kan forestille oss. Men det bryr vi oss ikke om..

Vi tar/ødelegger andres liv, for å gangne oss selv. Det blir kanskje feil å skrive "vi", men det er for å illustrere at vi alle er en del av denne utviklingen.

Og ikke minst; vi tar de beste bitene i godteskåla før de andre rekker å sette seg i sofaen.



Hvem synes vi skal kalle denne generasjonen Ego Sapiens Sapiens?
Jeg!