Her om dagen satt jeg på trikken og tittet ut, som vanlig. Det var en vakker høstdag, kald, klar og flyt med solskinn.
Trikken kjørte forbi en liten plass som var belagt med brostein, og hvor en pen, liten benk sto under et stort eiketre i flotte høstfarger. På denne benken satt en eldre mann i frakken trukket godt opp i nakken. Han satt der og holdt armen godt rundt sin kjære. De bare satt der i solskinnet og tittet utover høsten i Oslo. De hadde antagelig ingeting annet fore. De hadde ingenting de måtte få gjort eller noe å rekke.
De satt der bare stille og holdt rundt hverandre. De trengte ikke si noe, bare nyte det å være sammen og å se på verden som hastet forbi. I mitt hode har de vært sammen lenge. Veldig lenge. De har opplevd både godt og vondt sammen, men kommet seg igjennom alt, fordi de har holdt sammen hele veien.
Mine tanker kom til at vi alle skal oppleve livets høst en gang. Hvor fint ville det ikke være å kunne dele sin høst med noen man elsker? Det ønsker jeg meg når jeg blir gammel. Å ha noen å dele en stille stund med på en benk, under et eiketre i høstfarger, med høstsola skinnende i ansiktet. Ingen sang beskriver dette synet bedre enn Big Bang's "Old people". Nyt den og nyt høsten.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Det var ett søtt innlegg. Jeg misunnerde gamle som kan bare sitte og slappe av uten noe de må rekke, levere inn eller huske og ta med dit. Jeg gleder meg til den dagen jeg er gammel og kan slappe helt av:D
SvarSlettEnig, Hege, men samtidig er det jo deilig å være ung å oppleve mye, slik at man har fine minner å se tilbake på når man blir gammel :)
SvarSlett