Over og ut med ribbe og bjelleklang

Så var Januar her, like plutselig som hvert år. Og jula er over. Ribba, pølsene, pinnekjøttet, potetene, sausen, grønnsakene, stappene, småkakene, marsipangrisen, nøttene, sjokoladen, puddingen og ja, alt det andre man propper i seg under julehøytiden. Tipper dere kjenner til det. Det er deilig med julemat, jeg nekter ikke for det, det gjør vel ingen, men det deilige er at man kun spiser det èn tid i året. Da kan man unne seg å ta en eeekstra stor posjon, eller kanskje en hel ekstra posjon. Om man er sjenerøs mot seg selv og mageflesket. Men er jeg alene om noen ganger å spise litt vel mye julemat? Bare fordi det er så digg? For mye, som gjør at du angrer og tenker at du ikke har lyst på julemat noen gang igjen. Jeg håper ikke jeg er alene om det.

Ja, jula er over og julepynten er pakket forsvarlig ned i papp og plast og lagt ned i kjelleren, der det jo tilbringer det meste av året. Tenk det, å bare være populær èn måned i året. Og ellers være pakket ned i bunnen av en pappeske, og glemt i den mørke kjelleren.. Føler at jeg er glad jeg ikke er en julestjerne eller en adventsstake. Eller en liten vattnisse for den saks skyld.

Jula er over, og alt som har med den er ryddet vekk. I alle fall det meste. Jeg håper ikke at alt er det. Noe som er viktig i jula, og som vi gjør spesielt mye i nettopp denne tiden, og som mange føler at hører jula til, er å gi, vise omtanke og kjærlighet. Ja, dette høres kanskje ut som en klassisk klisjé. Og det er vel det, men jeg håper at kjærlighet, giverlyst og omtanke kan gjelde hele året og ikke bare i jula. Ikke at jeg vil ha julegaver hver dag eller noe, men bare tenke litt ekstra på mennesker rundt seg. Å gi kan handle om å gi en klem, et smil, en sms eller noe annet smått, som ikke koster penger. Det kan lyse opp andres liv. Det er mitt ønske for det nye året. Mer kjærleik blant folket. Kanskje også et lite forsett for min egen del.

Godt nyttår.
Julie.