Sykt syk

- eller bare akkurat nok til å syte?

Jeg anser ikke meg selv som å være en hypokonder, ettersom jeg rett og slett hater å være syk. Det er så kjedelig. At mennekser klarer å innbille seg at de er syke når de ikke er det, er for meg et uforståelig fenomen! Jeg vil heller si at jeg er omvendt. Jeg prøver å innbille meg at jeg er frisk som en fisk, spesielt når kroppen egentlig sier ifra at den ikke er det. "Rart" sier kanskje du, men for meg er det desidert best å være frisk. Det synes forresten sikkert du også :)

Nå har det seg slik at jeg er syk. Ja, jeg innrømmer at jeg er det. I juleferien fikk jeg influensa (ja, den typen du tenker på), etter et kinobesøk, og ble liggende flat i sengen i flere dager. (dette inkluderte nyttårsaften, FML). Etterhvert kom jeg meg, og følte meg frisk og klar for fjelltur. At hosten ikke hadde gitt seg, tenkte jeg at bare var et tidsspørsmål. Men hosten forverret seg på det kalde fjellet og den sitter fortsatt i.

I dag føler jeg meg litt dårlig i resten av kroppen også. Som et steinras i hodet og halsen. Det det skrangler og rangler og jeg hoster og harker. Høres ut som om jeg er en innrøyket, eldre kvinne når et hosteanfall finner det for godt å brase på. Dette er selvsagt på ubeleilige tider, som under forelesning eller når du skal fortelle noen om juleferien. Og hosteanfallene har ubekvemme medpassasjerer, uten at jeg skal gå videre inn på den delen. Kanskje best jeg kommer meg i seng og blir frisk, jeg har jo så mye å gjøre :)

Forresten er ikke influensa A(H1N1) lenger en pandemi her til lands,færre og færre blir syke. Det er jo godt å vite, ettersom 29 norske mennekser har dødd av denne influensaen.

PS: slapp av folkens, jeg smitter ikke ;)

Er du en frisk fisk eller en syk gris?